Hus og hjem

Tidenes eldste byggemetode

Et mer eller mindre ferdig leirehus til venstre, mens kvisthuset står nakent og klar for leireklining. En lykkelig høne kakler uforstyrret rundt mens medlemmer fra Vikinglubben Karmøy gjør leiren klar.
Foto: Nini Hæggernes

De gjorde det i forhistorisk tid. De gjør det fortsatt i store deler av verden. Og de gjør det ved vikinggården på Avaldsnes. Er verdens eldste byggeteknikk også en del av fremtidens byggemetode?

Den tidligste påviste byggemetoden for bygninger og vegger i forhistorisk tid, er flettverk av tre dekket med leire. Arkeologiske funn av brent leire med tydelige avtrykk av flettverk, er ofte funnet ved tuftene av forhistoriske nedbrente langhus. Ordet «vegg» sin opprinnelse bekrefter også denne byggemetoden. Det er beslektet med «vidje» som antyder at flettverk av vidjer ble brukt som byggemateriale. Det tyske ordet for vegg «wand» stammer fra en indoeuropeisk rot som betyr å sno, flette eller vinde, og tyder også på det samme.

Leire er verdens eldste byggemateriale. En blanding av leire, kumøkk, vann og halm i passelige lengder, ble stampet godt og dannet grunnlaget for de tidligste veggene man kjenner til. I dag er kumøkk byttet ut med jord.
Foto: Nini Hæggernes

Byggemetoden var enkel og materialer lett å finne i naturen. Bærekonstruksjonen ble reist med et skjelett av stolper som skulle holde taket. I fuktige strøk ble stolpene enten brent eller smurt inn i tjære for å ikke råtne i stolpehullene. Imellom stolpene ble det laget flettverk av kvister som dannet veggene som skulle holde på leiren. Leirblandingen ble opprinnelig laget av leire (finkornet jord), kumøkk, vann og halm. Etter det ble blitt stampet godt, ble det kastet og smurt på veggene av kvister. Noen steder glattet man overflaten med hendene, og noen hus fikk en siste overflatebehandling med kalk, eller i nyere tid, maling, for å beskytte mot vann. Metoden blir også kalt for leirklining, og man inviterte gjerne andre til felles leirklining når reisverket stod ferdig.

Byggemateriale for de fattige

I dag brukes fortsatt byggemetoden bredt i fattigere deler av verden. I tørre områder hvor vannmangel og leiretilgang er et problem, bygges hus av jord og kumøkk, iblandet urin, smurt på et flettverk av kvister. Masaifolket som er delvis nomader på slettene i Kenya og Tanzania, er et eksempel på et folk som ofte bor på denne måten. Husene er naturligvis enkle å reparere hvis et regnskyll skulle vaske vekk deler av huset, eller når man skal vandre videre. Kyr er opplagt viktig for masaiene for å kunne bygge disse hus. Kveg har mange funksjoner for dem og er en av de få ting de eier, utover de fargerike klærene og smykkene.

I Afrikanske land gir leirehus, laget av det naturen har å tilby, en mulighet for fattige mennesker å bygge seg et hjem. Metoden er den samme som i forhistorisk tid.
Foto: Nini Hæggernes
Foto: Nini Hæggernes

I andre deler av verden har man ikke tilgang til kumøkk. Så oppskriften finnes i ulike variasjoner. I Sierra Leone finnes det lite kyr, så her er leire, jord og strå sammen med grener, grunnlaget for byggematerialet til de fattigste. Å utnytte naturens materialer som den er gir fortsatt millioner av fattige mennesker i store deler av verden, gratis byggematerialer og en mulighet til å bygge seg et hus og et sted de kan kalle hjem.

Der finnes ulike typer for jordbyggeteknikker. I land som Tyskland og England har man rike tradisjoner for ulike byggemetoder. I England har Cob-metoden vært mye brukt. Dette er også en metode som består av leirejord og halm. Hus ble bygget uten forskaling, kunne gjerne ha andre typer reisverk eller ingen, og er ofte bygget på en grunnmur av stein. I Sør-England kan man finne hele landsbyer med cob hus. Mange hus har enkelte steder overlevd over 500 år og er fortsatt i bruk. Man kan også finne gamle cob bygninger i Afrika, midt-østen og deler av USA. Jordhus viser seg holdbare, lune og gode hvis de er bygget rett på et godt fundament og har et bredt tak-utstikk, eller er bygget i de tørre deler av verden. Materialet er så fleksibelt at man kan bygge alt fra enkle grove skur, flotte peiser og benker, til flotte detaljerte moderne bolighus. Grunnet sin konsistens kan bygg formes og kuttes som man vil, og man ser ofte hus med runde former eller kreativ utforming. 

Vikinggården på Avaldsnes

Reisverket står klart og leiren klargjøres. En lykkelig høne følger med mens medlemmer av Vikingklubben på Karmøy lager byggemateriale på forhistorisk vis.
Foto: Nini Hæggernes

På vikinggården på Bukkøy i Rogaland, finner du til tider en aktiv blid gjeng fra Karmøy vikingklubb. I god ånd som i forhistorisk tid, har man samlet en gjeng med frivillig arbeidsånd, for å bygge noen av de mange bygningene man finner der. Stolper er satt i jorden, flettverk av kvister er vridd til faste vegger, taket er på plass.

De aktive fra vikingklubben har kledd seg godt i regntøy og hansker. Det blandes leire, litt jord, vann og kuttet halmstrå for å få den rette konsistensen, med en ellers lite vikingaktig blandemaskin. Noen fordeler skal man jo ha i moderne tid. Før brukte man kumøkk sier Harald Ottøy, men kumøkk i dag er for løst grunnet syren fra foret som brukes, så nå bruker man heller hestemøkk, forteller han. Leiren er hentet i nærområdet, halmen kuttes i passelige lengder og binder leiren sammen på veggen. På noen få minutter er en ny balje med leire klar til å smøres på veggen. Noen står utenfor bygningen, andre ligger på kne inne. Alle klasker de leire på den flettet veggen, som skulle det være en barnlig lek. Veggen vokser oppover, klask for klask.

Reisverket av stolper og kvister danner grunnlaget, leiren gjør huset tett. Moderne vikinger sørger for at leireblandingen fester seg godt i flettverket av kvister.
Foto: Nini Hæggernes

Veien fremover

Det er enkelt å bygge på denne måten. Og ikke minst billig, ja nærmest gratis kan det vel bli hvis man gjør en innsats. Noen trestammer og kvister, leire, vann og halm. Kanskje skal man bygge seg et hageskur til våren på denne måten. Eller et lite gjestehus med høyballer i veggene for isolering. Finne noen dører og vinduer som kan gjenbrukes. Eller bygge et lunt halvåpent skur for hyggelige lange late sommerkvelder.

Jeg kan ikke la hver å undres hvorfor denne enkle, bærekraftige, miljøvennlige og rimelige byggeteknikken, er så lite utnyttet i dag. Her har vi en byggeteknikk vi burde ta mer i bruk, også i denne delen av verden, for å kunne bygge mer bærekraftig og i pakt med naturen. Flere hundre år gamle hus som er bygget med denne metoden og fortsatt er i bruk, viser at det er fullt mulig.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Haugesunds avis

 

Del gjerne innlegget med flere... Share on Facebook0Pin on Pinterest0Share on LinkedIn0Tweet about this on Twitter0Email this to someone

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *